Om Oss

Velkommen til Staur Gård, beliggende i vakre omgivelser i kulturlandskapet langs Mjøsa.
Bli kjent med Staurs historie og forsøksgården, og om gjestegårdens mange muligheter.Hovedbygningen er nå utsmykket med verker av norske kunstnere i samarbeide med Kunstbanken, Hedmark Kunstsenter. Klikk her (LINKEN FUNKER IKKE) for å se kunstverkene.
God lesning, og velkommen til å ta kontakt.

STAURS HISTORIE

Stangebygda i vesthellinga mot Mjøsa hører til noe av den eldste og beste kulturjord her i landet. Nabogården Ringnes, nord for Staur, er flere ganger nevnt i Olav den helliges saga, og Huseby sør for gården er omtalt i Håkon Håkonsens saga. Gårdsnavnet kan etter O. Rygh “Norske Gaardsnavne” kanskje ha sammenheng med den staurlignende odde som rager ut i Mjøsa ved gården. Som en tidligere eier av gården nevnes Gudrun a Stauri år 1400 i biskop Øysteins jordebok. Gården er kirkegods under Hamar-bispen fra 1577 og krongods fra 1600 til 1660. Etter noen år i Bjelke-ætten, var slekten Støer eiere av Staur i hele 7 slektsledd fra 1678. Michel Olesen Stør solgte gården til Ludvig Øwre i 1862, som var eier til 1892. Deretter kom Olaf Sundt 1892-1909, Martin Veflingstad 1909-1917, Knut og Elisif Langård 1917-1934, Jacob Prebensen 1934-1949. Fra 1949 var Birgit og Erling Moe-Berntsen eiere av Staur til de solgte den til Statens Kornforretning i 1960. 

Kort historikk om virksomheten
Virksomheten har utviklet seg fra å være en ren forsøksgård i egen regi etter oppkjøpet av Statens Kornforretning fra daværende private eiere i 1960, til å bli en kombinert landbrukseiendom, og et kurs og konferanse -sted. Utviklingen har gått via representasjonsgård og representasjonsted for offentlig virksomhet knyttet til landbruk, til andre offentlige etater og annet offentlig besøk med prominente gjester.Etter diverse omorganiseringer i landbrukets forvaltningssystemer ble eierskapet overdratt til Landbruks og matdepartementet i 2001. Etter dette har virksomheten fått en mer forretningsmessig driftsmodell hvor det samtidig ble skilt ut et eget driftselskap med navnet Staur Gård as. Dette har gitt seg uttrykk i at all forsøksvirksomhet drives av utenforstående selskaper som leier hus og arealer av driftselskapet Staur Gård as, på øvrig eiendom drives vanlig jordbruksproduksjon i egen regi . Samtidig har gjestegårdens virksomhet fått en mer forretningsmessigprofil og driftes kommersielt som kurs- og konferansested.

Se flyfoto av Staur i full størrelse ved å klikke på bildet. Legg merke til byggingen av det nye hovedhuset.
Bildet er antagelig tatt høsten 1950.

Vertskapet

Lisbeth Stensberg Johansen er vår driftsleder for gjestegård og den personen våre gjester vil treffe på telefon og epost.
Ola Martin Qvale er bonden på gården og administrativ leder for Staur Gård AS.

Presentajson av Staur Gård

Aktiviteter

Staur Gård er en del av Hamar Regionen Reiseliv.

GÅRDSBRUKET GJENNOM TIDENE

Staurs fokus på avling og resultater startet alt for mange hundre år siden.

Avling og husdyrhold

ÅR

1669

1723

1866

2010

2015

Korn sådd, tønner

18

21

38

22 kg/da

22 kg/da

Korn avling, tønner

70

98

311

560 kg/da

840 kg/da

Hester

5

8

8

6 på beite

6 på beite

Kyr

20

38

30

80 (tyr)

 80 (tyr)

Svin

4

-

-

-

-

Sauer

-

-

16

76 (nsg)

 76 (nsg)

Areal, nydyrkning

ÅR

1866

1900

1939

2010

2015

Dyrket jord, dekar

195

450

600

840

830

(justerte kartreferanser)

Naturlig eng, dekar

300

-

-

40

40

Skog og beiter, vei/park/annet dekar

230

300

400

120

120

SUM AREAL

725

750

1000

1000

990

Klikk her og bla i brosjyre fra gamle dager.

Staur har i dag et areal på 1000 dekar. Av dette er ca. 840 dekar fulldyrket, resten er strand og beite, park og hage, gårdstun og veier.

Jord
Jorda er typisk morenejord og svært steinrik, særlig i skiftene ned mot Mjøsa. I Mjøstraktene er morenejorda for størstedelen blitt til av de kambro-siluriske bergarter med skifer og kalkstein som utgangsmateriale. Slik jord er gjerne kalkrik og inneholder mye finmateriale. På Staur er jorda noe mer leirholdig og ikke så moldrik som en oftest finner den på Hedmarken, men ellers er den dyp og næringsrik. Skiftene er jamt over store og velarrondert. 

Klima
Klimaet på Hedmarken ligger vel til rette for en intensiv jordbruksdrift. Den gjennomsnittlige døgnmiddeltemperaturen for mai-september ligger omkring 13 °C. Dette tilfredsstiller varmekravet for de fleste aktuelle jordbruksvekster som dyrkes her i landet. Nedbøren for vekstperioden (mai-september) ligger normalt omkring 320 mm. Det kan være i minste laget, og særlig på forsommeren er en ofte utsatt for kortere tørkeperioder. Tallene fremkommer fra Staurs egen værstasjon med daglige registreringer fra 1960 frem til årtusenskiftet. 

Geografi og klima (kilde : Wikipedia)
Stange har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintre, varme somre og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Staur forsøksgård (153 moh.)

Text

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

År

Temperatur (°C)

-7.2

-7.6

-2.8

2.6

9.0

13.8

15.1

14.1

9.8

5.2

-0.7

-5.1

3.9

Nedbør (mm)

34

25

24

26

40

56

68

66

57

51

43

35

525

Stange har norgesrekorden for høyeste målte temperatur i august. På Staur forsøksgård ble det målt 35,0 grader 6. august 1975. Dette er også den absolutte varmerekorden for Hedmark fylke.
Les mer om dette under FORSØKSGÅRDEN.

EIERSKAPET

Staten ved Landbruks- og matdepartementet (LMD) er eier av Staur Gård. Driften av eiendommen er organisert i selskapet Staur Gård AS som har en forpakteravtale og det totale drift-, forvaltning- og økonomiansvaret for hele eiendommen/driften.

Landbruks- og matdepartementet / Staur gård AS
Det overordnede formål med statens eie av Staur gård er at jordbrukseiendommen skal brukes og utvikles til forskning og annet utviklingsarbeide. Gjestegården skal gi prioritet til statlig og annen samfunnsmessig møtevirksomhet og representasjon. Det er videre en viktig oppgave å ivareta eiendommens kulturhistoriske verdier blant annet med basis i retningslinjer og vedtak fra Riksantikvaren. Staur gård AS skal innrette sin forretningsvirksomhet innenfor rammen av disse samfunnsmessige formål. Uavhengig av de forretningsmessige behov har Staur gård AS forpaktningsansvar for jordvei og hele bygningsmassen. Bygningsmassen er i hovedsak opprinnelig og ikke bygget for den nåværende forretningsmessige virksomhet. Staur gård AS plikter å holde hele den forpaktede eiendom med bygninger i minst like god stand som det var ved tiltredelsestidspunktet og gradvis forbedre standarden ut fra det som springer ut av kulturhistoriske og samfunnsmessige behov. Innenfor disse rammer har Staur Gård AS ansvar for å drive eiendommen best mulig forretningsmessig.”

(Sitat fra forpakteravtalen mellom LMD og Staur Gård AS)

Styret

Styreleder: Anne Kathrine Fossum (Assisterende fylkesmann i Hedmark)
Nestleder: Kristen Bartnes (Direktør for Norsk Landbruksrådgivning)
Styremedlem: Eli Skoland (Daglig leder i Fjellrypa)
Styremedlem: Arne Bardalen (Spesialrådgiver NIBIO)
Styremedlem: Bernt Bucher Johannessen (Daglig leder for Hanen)

HAGENS HISTORIE

Hovedbyggning circa 1925

Plantning av Poppel Alle i 2013

Plantning av Poppel Alle i 2013

2015

2015

2015

Plan hage og park, mål 1:200.
Sig. Krogsbøl. Kristiania 11.nov.1918.

”Nytt liv i gamle hager.” Registrering av historiske hageanlegg i Hedmark fylke. (2004) Les mer.

Oversiktskart. 01.002. Mål 1: 1000.
Torbjørn Kvisselien. 2004.

Se forløpige hageplaner for 2011 fra Unni Dahl Grue. (Klikk på bildet for å forstørre.)

Kort om nyformalismen i norsk hagekunst.
Det er kjent at de fantes et tidligere hage- og parkanlegg på Staur trolig i landskapsstil fra midten/slutten av 1800-tallet som ble fjernet og omlagt ved gjennomføring av deler av hage-og parkplan datert 1918. I dag finnes det ingen eller få spor etter tidligere hagekultur med ev. unntak for en massiv lund av store og gamle løvtrær som bjørk, ask, spisslønn m.fl. syd for hovedbygningen. 
Nyformalismen i Norge var sterkt preget av engelsk og tysk hagekunst. Hagestilen oppstod i England 
På slutten av1800-tallet og var en reaksjon på den utlevde og overlessede landskapstilen som hadde dominert størstedelen av århundret. Både arkitektur og hagemoten innvarslet et ny formal hagestil og formspråk preget av symmetri, enklere utforming og utstyr og tilnærming til en mer fri og naturlig livstil. Hager og parker fikk igjen akser og utsyn, ble ofte inndelt plan, skråninger, terrasser og uterom, grusdekte veier og naturheller som dekke på stier og sitteplasser, arkitektonisk utstyr av smijern, naturstein og trematr., inndeling og innramming av /med klipte hekker og søyletrær og et sterkt redusert utvalg av planter og bruk av hardføre og lettstelte planter med hovedvekt på arter. Perioden var også preget av stor planteglede uttrykt med anlegg av fjellhager, stauderabatter og klatreplanter fram til ca 1950-60.

Tolkning av Sig Krogsbøls hage- og parkplan for Staur gård.
Hage- og parkanlegget på Staur Gård er utført av Sig. Krogsbøl i november 1918. Han var anleggsgartner i Kristiania og har trolig også vært ansvarlig for eller ledet anleggsarbeidene.
Prf. Mange Bruun opplyser at det trolig er mulig å skaffe mer biografisk og faglig informasjon/dokumentasjon om Sig. Krogsbøl i rapporten ”Gartnernæringen i Norge”. Norsk Gartnerforbund 1935. ( Finnes antatt på Hovedbiblioteket UMB og ev. IPM og ILP/UMB) 
Fra begynelsen av 1900-tallet ble det  opprettet et 2-årig studium i havearkitektur ved Norges landbrukshøyskole på Ås.  Mange studerte eller tok tilleggsutdanning i utlandet, spesielt Tyskland.
Blant de første og mest kjente havearkitekter tidlig på 1900-tallet var Marius Røhne som fikk i oppgave å utarbeide planer for restaurering av barokkparken på Rød herregård i Halden.
Anleggsgartner xx Nickelson fikk ansvar for opparbeiding av et nytt f formalt hageanlegg for Ekeberg gård i Enebakk. for Ekeberg gård i Enebakk. Mange av de eldste havearkitektene skaffet seg mer kunnskap og nye inntrykk ved studieophold og reiser i utlandet, spesielt i Tyskland.
Staur Gård er ikke nevnt i Carl W. Schnitler ”Norske Haver. 1916. som fører fram til nyformalismen. Prf. Magne Bruun hadde med Staur gård i sitt opprinnelige manus for ” Norske Hager gjennom 1000 år. 2004,  Omtalen ble sløyfet på grunn av en tvungen reduksjon av bokverkets omfang. Prf Magne Bruun  beskriver hage- og parkanlegget i  som litt stivt , men typisk og representativt anlegg for hagemoten omkring 1920.

Hage- og parkplanen fra 1918 viser et meget ambisiøst  og omfattende anlegg preget av to hagestiler. Det betyr at enten har oppdragsgiver, hagearkitekten eller begge har stått med et bein i hver i hagestil og periode. Den nyformalistiske hagen- og parken nedenfor hovedbygningens hagefasade mot vest, er i hovedtrekk anlagt i samsvar med planen. Mot sydøst for hovedbygningens sydgavl viser planen en stor og sterkt” utbrodert” landskapshage og park som allerede var gammeldags og utdatert omkring 1920. Planen ville krevd meget store ressurser til gjennomføring og ikke minst til seinere skjøtsel. Planer for den romantiske ble trolig ikke gjennomført eller sterkt redusert. Mot sydvest og sentrisk for hagens sideakse ble det anlagt et ”storgårdsgartneri ” for produksjon av eget behov for naturalier og ev. salg av blomster, grønnsaker, frukt og bær. 1800-tallets herregårdsgartnerier ble ofte ledet av en dyktig over/gartner og en stab av medhjelpere som sørget for stell av  subtropiske planter til vinter- og hagestuer og terrasser, produksjon av blomster, grønnsaker i mistbenker og veksthus, stell av hage og park og produksjon av grønnsaker, frukt og bær. Herregårdsgartnerier fantes ved herregårder som f. eks Bogstad i Oslo, Rød gård i Halden og Ulefos ved Skien og enkelte storgårder omkring i landet. Driften ble opprettholdt så lenge eiernes privatøkonomi og billig arbeidskraft tillot det fram til ca 1950. Tolkning av flyfotografier kan ev hjelpe oss til å skaffe info om omfang av anlegg og avvikling av storgårdsgartneriet på Staur.Behov for moderne og oppdatert tun, hage- og parkplan.
Unni Dahl Grue utarbeider en foreløpig hage-og parkplan høsten 2010. Det er usikkert om  eksist. planer/kartgrunnlaget er korrekt eller ikke. På sikt er det ønskelig med enkel oppmåling/kontroll og framstilling av digitale kart/planer for hage- og park for diverse dokumentasjon , planleggng av drift og ajourføring av anleggets utforming og beplantning. Arbeidet kan gjøres/utføres  av konsulentfirma med landskapsarkitekt og landmåler / kartspesialist.

Kort vurdering av hagen/parkens utvikling fra ca 1920 til 2010.
Hovedgrep og disposisjon av Sig Krogsbøl plan utgjør ut et hederlig arbeid og håndverk med god utnytting av lokale terrengforhold, utsikt og landskap. Hagen skulle bidra til å skape en vakker og representativ ramme om storgårdsanlegget, primært opplevd fra vest med alleen og atkomst fra Mjøsa. 
Planen er preget av mye gartnerisk garnityr og motepregete prydplantinger som bidrar til å gi anlegget en urolig og litt rotete virkning. Vi vet ikke hvor mye av planen som ble gjennomført eller ikke.
Uansett er størstedelen av de kortlivede prydplntingene som vist på panen, ikke anlagt eller gått tapt i årenes løp og erstattet av enklere og mer lettstelt vegetasjon. Det har klart bidratt til at hagen i siste halvdel av 1900-tallet har gjennomgått en rekke forandringer for å begrrense vedlikeholdet med følge at hagens innhold og opplevelse av plantemiljøet er redusert og trenger en oppgradering.

Status for eksisterende anlegg i tun, hage og parkanlegg.
Det har trolig skjedd mange forandringer og tilpassing av tunanlegg og hage/park ved brann, riving og påbygging av bygninger, omlegging av veier og plasser fra hestedrift til biltrafikk og moderne anleggs- og jordbruksmaskiner. Anlegget har en meget dominerende lokalisering i landskapet og bygningsmassen er preget av stor skala og store proporsjoner spesielt opplevd i nærmiljøet og i gårdstunet og mindre for hage og park. Tun, hage og park på Staur er i hovedtrekk godt bevart og skjøttet, men deler av anlegget er preget av dels utgang, forfall og overmoden  vegetasjon.

Lunden av gamle løvtrær utgjør en flott, men skyggefull vegg og kulisse for hovedbygningens sydgavl og nærområde. 

Alleen nærmer seg maksimal levealder og utvikling og erstattning må planlegges. I nedre del av hagen  er de fleste tidligere prydplantinger fjernet, utgått eller i dårlig utvikling. Plantinger bør opprustes for å forsterke den nyformalistiske hagestilen og forbedre brukernes opplevelser av hagebildet ved større variasjon av tidstypiske og robuste plantematerialer.

GÅRDSPLASS OG TUN
Uttun/ vestside låve
Det er plantet flere sorter fruktbærende rogn i og omkring gårdstun.  Treslaget krever mye lys og jevnlig skjøtsel som oppstøtting, ugrasrenhold og gjødsling for god utvikling.

HAGESIDE. ØVRE TERRASSE
Langs vestside øvre terrasse vokser 3+ 4 stk kirsebær Fanal som gir bra fruktavling 

EKSISTERENDE LINDEHEKK
Hekk av ”busklind”, antatt  Tilia cordata, småbladlind utgjør trolig opprinnelig hekkplanting. Etter kraftig nedkapping til ca 150 cm høyde ser hekken ut til å fornye seg godt.  Hekken klippes kraftig inn fra begge sider i forhold til en antatt senterlinje  med bredde 20-30 cm på hver side til sammen maks 50-60 cm. I overkant kappes gjenvekst/klippes hekken ned til maks høyde ca 150 cm. 1. ggr årlig klipping utføres fra ca 1.sept og senest innen 15. februar. Når ev bredde hekk overstiger 75 -80 cm  kappes sider inn slik at hekk bredde reduseres til ca 60 cm ca hvert 5 år. 

SENTRAL ALLE AV PYRAMIDEPOPPEL
Grusdekt sti/ hovedakse er flankert av 2 rekker pyramidepoppel Populus nigra ’Italica’ trolig plantet ca 1920 -25. Alleen omfattet opprinnelig 2x7 trær, lik 14 stk trær, i dag står bare 9 trær igjen.
7 stk utgjør opprinnelig planting i med diam. krone 2-3m, rot/stamme diam 1-1,5 m og total høyde inntil 30 m, 2 stk yngre/tidligere innplantet/erstattet og 5 stk er utgått. Alleen  er i vekslende trivsel, preges av en del tørrkvist i kroner, lav- og mosevekst, løsnet bark, delvis hule stammer og synlig rotråte. Trærne nærmer seg maksimal levealder som i enkelte kilder er anslått/ oppgitt til ca 100 år. 

NORDSIDE HOVEDAKSE. NEDRE DEL PARK
Gangstier med dekke av naturhellerStor sitteplass av naturhelle.

SYDSIDE HOVEDAKSE: NEDRE DEL PARK
Gangstier med dekke av naturheller
Stor, halvsirkelformet sitteplass er/har vært overvokst av gras. 
Sydside hovedakse. Liten sitteplass av natursteinsheller

NYTTEHAGE
Urte- kjøkkenhage, skjærehage,- bær- og frukthage 
Feltet i hagens sydside og syd for lindehekk utlegges i ca 1 m bredde og full lengde.
Feltet er sydvendt, soleksponert og har naturlig fall og overflatavrenning og vellegnet for lys- og varmekrevende vekster. Urter:Sar,  merian, kruspersille, dill, storbladet persille, kornblomst, ringblomst og blomkarse, 
Flerårige urter.
Timian, bergmynte/Oregano, ev vill type, sitrontimian, grasløk, luftløk , kinaløk, bjørnrot,
mynter i bøtter/kasser, fransk syre, russisk esdragon, 
Diverse urter for pynt i matDuftfioler, lavendel, månedsjordbær, sitronmeliss og hestmynte o. l.
Smågrønnsaker
Jordskokk, rabarbra, spansk kjørvel, pepperrot og løpstikke

Nyhetsarkiv

Oct 2012

STAUR BESKUTT MED GRANATER

På formiddagen den 9. oktober 1962 ble Staur beskutt med granater. Les Aftenspostens artikkel her.

May 2011

STAUR GJESTEGÅRD I STANGEAVISA